Man trenger en hverdagsengel på dager som raser litt raskere enn andre. For endelig kom torsdagen. Ida hadde jobbet mange timer, og dager, på den etterhvert så berømte dragen. Men før jeg kom på skolens “Mikaeli-feiring” var det litt reisevirksomhet involvert. Jeg har alltid likt å reise. Det er en av mine fordeler ved min jobb.
Men jeg tror mange har et litt romantisk bilde av dette med reisevirksomhet i jobb. I hvert fall for oss vanlig dødelige med månedskort og termokopp.
Jeg har jo fått, eller betalt dyrt, for mitt første månedskort. Gjør også leksa mi før avreise og sjekker ut hvor sonen min slutter, hvilket tog jeg skal ta og når jeg må gå over fra #ruter billett til NSB.
iPaden er ikke ny. Men den hopper avgårde og fungerer til det jeg trenger den til på reise. Jeg får svart på e- poster som kommer enten jeg sitter her eller der. Det er flott at man kan bruke tiden effektivt når man må sitte stille.
Jeg liker forresten å jobbe på toget. Jeg liker å kikke ut og se verden rase forbi. I Asker gikk billetten fra #ruter til NSB og i Drammen kom min kollega på.
Etter noen timer i Porsgrunn med møte hadde vi ettermøte i samme by før hun dro videre for å møte noen mens jeg hoppet på toget tilbake til Hanaborg.
Luksus på tur?
Det var hverken høye snitter eller middag med vin. Ikke fancy kaffe heller. Men alle leverte det de skulle, jeg fikk koffein og en lunch og da er jeg egentlig veldig blid.
Selv om dagen går bra og man ikke nødvendigvis løper beina av seg kan man bli sliten. Jeg tok et tidligere tog enn det reiseruten anbefalte på morgenen. Det er rett og slett fordi at om første toget ble forsinket, slik det overraskende ofte er, så mister jeg tog nummer to.
Mister jeg tog nummer to kommer jeg for sent til møtet. Må møtet utsettes så rekker jeg ikke kveldens forestilling. Da står du opp en time før. Så enkelt er det.
Jeg koordinerer med ungene, som plutselig ikke skal kjøres av meg lenger. Det frigir tid. Ei anna som skal kjøre med meg tilbyr seg plutselig å hente meg på stasjonen. Enda mer tid spart. Jeg hopper av på en annen stasjon, klokka er seks og jeg har ikke spist siden jeg kom til Porsgrunn.
Så dukker en hverdagsengel opp
Det er ikke heldig å spise en gang om dagen, så jeg rekker akkurat løpe innom Kiwi før jeg blir plukket opp av snille Marie som har ordnet med sitteunderlag og tepper.
Takk, min hverdagsengel Marie for at du ordnet fysisk og psykisk varme på en dag som kunne vært både kald og grå.
Følg meg på Facebook |  |
Pingback: Hverdagsengel og hektisk dag -