Siste jeg skal si jeg er takknemlig for, etter en uke med ekstremt fokus på ting vi tar som en selvfølge:
Jeg er takknemlig for at jeg kan slå opp øya hver dag, for at jeg lever.
Hver dag er det mange som ikke våkner, som aldri får en sjanse til å rette de tinga de sa eller gjorde feil. «Den som ikke gjør noen feil gjør mest sannsynlig ikke mye annet heller» har jeg lest en gang. Mye sant i det.
Jeg står her med min solbrente nese og rynker etter mye levd liv. Jeg har gjort mange feil, men også mye rett. Jeg kommer aldri til å ta livet mitt som en selvfølge. Til det er erfaringsbasen min blitt litt for omfattende. Jeg er takknemlig for at jeg har våknet så mange dager.
Jeg er så uendelig heldig…………