Det måtte jo skje en gang. At toget aldri kom. Det ble innstilt. Det er litt nedtur når du er mentalt klar for å komme deg hjem etter endt arbeidsdag på kontoret.
Men allikevel smiler jeg. For jeg har snakket med den eldste og meldt i fra forsinkelsen. Og jeg vet at hun har vært i butikken, på eget initiativ, og kjøpt noe som både skal kokes og stekes.
Si bare i fra når du sitter på toget. Jeg skal ha maten varm og klar når du kommer hjem.
Man kan jo bli religiøs av mindre. Hun er en gavepakke, altså! Jeg tror på den neste generasjonen jeg. Ikke redd for å bli gammel og overlate styringen til henne. Det er mye bra som vokser opp. Alle drømmer ikke om andenebb, rumpeimplantat og deltagelse på Paradise Hotel.
Følg meg på Facebook |  |
Pingback: Toget som aldri kom -
Ho er godt oppdratt vettu, ikke rart det ordner seg da?