Tanker om dugnad, pes eller kos?

Begge jentene mine går på Steinerskolen. Skolen har to dugnader per år i tillegg til “Julemarkedet.” Klasserommene skal også vaskes. Vi ble fortalt ved opptak at dette var en del av pakka. Dette varsles i forkant.

“Julemarkedet” er årets hyggeligste dag på skolen. Du har et hjerte av stein og en holdning Grinchen ville vært misunnelig på om ikke julefølelsen sprer seg ut i hver fingerspiss etter en dag med høyballer, dyr og gløgg.

Førstkommende helg skal jentenes skole arrangere dugnad igjen. Og det er da jeg begynner å tenke. Det er gjerne de samme som dukker opp og de samme som uteblir. Hva blir sagt hjemme? Hva slags holdninger formidler du når borettslaget innkaller til dugnad? Er det mye banning og steiking når fotballen kaller inn til vask av klubblokaler og maling av skur?

Dugnaden er også veldig sosialt for både voksne og barn. Det er mye enklere å ta opp utfordringer med en du har sett ansiktet på, snakket med og jobbe side om side med. Det er noe som skjer når man “står i dritten sammen” altså.

Vis ungene at du stiller opp. Du stiller opp for dem, for fellesskapet og du er en rollefigur å se opp til. Jeg blir bekymret når jeg hører alle som formidler alt de har rett til og krav på. Om alle bare skal få, hvem skal til slutt gi? Skal alle stå med hendene frem å vente på å få?

Man skal ikke føre regnskap i vennskap. Kanskje ei heller på dugnad. Men konsekvensen om ingen vil være med på å bidra så må man betale noen andre for og gjøre jobben. Penger kan man tjene og har man nok kan man jo kjøpe seg fri fra slike plikter.

Men hva tenker barna når de andre forteller om sine foreldre, eller kanskje var med selv, når de møtes neste dag? Jeg er oppriktig bekymret.

Nei, ta deg sammen. Det er kanskje ikke drømme- helg å trekke i arbeidsklær for å skjære i busker og støvsuge kott. Ærlig talt, det driter jeg faktisk i. Det er kanskje for sent å endre deg. Men du lærer ungene dine noe. Så om du ikke klarer gjøre det for fellesskapet, gjør det for dem.

Ta vare på ting. Bidra til fellesskapet. Vær en bidragsyter. Det er som en treningsøkt. Kom deg over dørstokkmila. Når kvelden kommer, og dugnaden i borettslaget, på skolen eller fritidsklubben er over, da kan du ta deg en dusj og klappe deg sjøl på skuldra. Go’følelsen unner jeg alle!

Og om du ikke har kropp til alt, bak en kake eller gå rundt og server kaffe eller saft. Vær en del av fellesskapet. Ta med ungene, la de feie og male. For jeg tror oppriktig at alle som er med på å ta vare på og vedlikeholde faktisk behandler tingene med respekt. Ville du tagget ned en vegg du har brukt en dag på å male? Hiver du papir på bakken når du har kostet en hel ettermiddag?

En liten pekefinger og stor anmodning. Neste gang du hører ordet dugnad. Fake it till you make it! Smil, det er ikke så gæli når du først kommer i gang. Og så er det så innmari deilig å legge seg på sofaen etterpå med verdens beste samvittighet.

Følg meg på Instagram
Følg meg på Facebook
2019-05-16 18.45.57-lappeteppet-anja-holt

Lappeteppet

"Lappeteppet" - livet mitt er ikke er ett vakkert heklet teppe i en farge. Det består av tusen lapper, mennesker, i forskjellig mønster og i ulikt materiale. Det er fargerikt, det er unikt og det er bare mitt.

3 Comments:

  1. Pingback: Tanker om dugnad, pes eller kos? -

  2. Det er ikke alltid det er så gøy med dugnad, men stille opp synes jeg man skal uansett! For å vise evne og ønske om å samarbeide og prioritere tid til hjelp for det man enn er engasjert i og på dugnad for ?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.