Silkebok – et steinerskolefenomen

Originalen som forsiden av Martin Luther er tegnet fra finner du her, jeg synes den er veldig lik

Anja (stolt mamma)

Silkeboken har perm i papp, godt tegnepapir og et tynt silkepapir mellom hver side slik at fargene ikke smitter over og ødelegger tekst og bilde på motsatt side. Det legges ned mye arbeid i disse bøkene, bare trist om alt skal smitte over og ødelegge.

Steinerpedagogikken lar eleven arbeide med silkeboken i såkalte hovedfag, skoledagens første periode som har en varighet på mellom 100 og 120 minutter. Her er elevene mest våken og får mest ut av dagen (tipper jeg). Etter en periode med hovedfag er det ikke mye de ikke kan om emnet som er et tema hver eneste dag. Jeg tror på gjentagelser, og tematikk.

Silkeboken blir også hjemmelekse. Silkeboken blir gradvis bearbeidet i en periode som kan variere fra to til fire uker, men arbeid over lengre tid kan også skje. Dette er ett av områdene Steinerskolen skiller seg fra andre skoler på. De får inn fag og temaer, som denne reformasjonen, på en helt annen måte.

Hovedfagstimen er lang og gir rikelig plass til fordypelse. Men fordi den er så omfattende, må den være variert om den ikke skal bli trettende. Variert vil si at den veksler mellom bevegelse og ro, mellom adspredelse og konsentrasjon, mellom latter og alvor. Bevisst appelleres det til mange sanser. Egentlig skal hele opplevelsesregisteret tas i bruk. Slik blir barna både mottagende og egenaktive. Et viktig pedagogisk redskap for å oppnå dette er tredelingen av timen:Først kommer gjerne en kunstnerisk del: Vers, regler, sanger og leker, bevegelse og folkedans, instrumentalmusikk av forskjellig slag, særlig fløyte spill. Denne del av timen bringer etter hvert klassen til ro, viljeselementet har fått utfolde seg i fellesskapet, og det blir godt å sitte ned en stund. Annen del av timen, arbeidsstunden, begynner med tilbakeblikket; gårsdagens stoff bringes opp som gjenfortelling, samtale eller i ettertanke. De indre bilder fra i går klarner; noen har tenkt på noe, noen har kanskje drømt. Dette er samtidig klassens møte med seg selv; elevene ser og opp-lever hverandres egenart. Denne del av timen glir naturlig over i en kunstnerisk bearbeidende virksomhet; det tegnes, skrives osv. Mange lærere legger stor vekt på å få til en lang og rolig arbeids-stund fordi de har innsett det dyptvirkende i den aktive ro som eget arbeid medfører.

Tredje del av timen er viet nytt stoff: Fortellingen går videre; gårsdagens oppbyggede spenning får sin utløsning, eller læreren tar rett og slett opp et nytt tema. For elevene kan dette bli timens høydepunkt, men erfaringen sier at mange barn i vår tid må lære å lytte! Evnen til å danne egne, indre bilder er svekket av alle de påtrengende bildersom det ikke er mulig å skjerme dem helt for.Nå må denne tredelingen av timen ikke oppfattes som noe stivt skjema. De tre deler er ikke like lange, men de har hver sin karakter eller kvalitet. Meningen er å ta i bruk alle deler av sjelelivet i barnet; erindring – tenkning, opplevelse – følelse og viljesutfoldelse. Ingen av disse sidene skal ligge brakk, ingen av dem skal fremheves som mer verdifull. Det er ikke bare hodet som skal gå på skolen.At en slik arbeidsform passer i de første klassene, er kanskje innlysende. Men erfaringen viser at den meget enkelt kan tillempes i de fleste fag på alle klassetrinn. Den lange hovedfagstimen ved skoledagens begynnelse er derfor blitt et særmerkefor Steinerskolen. At disse timene også henger sammen i perioder på 2–5 uker med samme fag-lige tema, bidrar ytterligere til å styrke det konti-nuerlige, samlende i undervisningen. Det gir til-egnelsen en fordypning den ellers ikke kunne fått. Derimot er oftest de øvrige fagtimer av kortere varighet, gjerne 45 minutter.

Steinerpedagogikken er lite preget av motetenkning. Det er lagt vekt på at elevene får møte det beste i verdens kulturarv, og at de gjennom 13 skoleår får være med på en vandring gjennom historien, fra mytisk tid og frem til dataalderen.

Svein Bøhn i «Å tenne en ild», en læreplan for norske steinerskoler
Detaljerte tegninger illustrerer innhold, Martin Luther likte ikke paven…..

Startpunktet for reformasjonen oppgis tradisjonelt som allehelgensaften lørdag 31. oktober 1517, den dag han utsendte sine diskusjonsteser mot sider ved avlatspraksisen, som han ifølge en mye omtalt, men noe svakt historisk belagt hendelse spikret opp på kirkedøren i Wittenberg. Men i seg selv representerte ikke denne hendelsen noe skjellsettende brudd. Derimot var det den måten striden mellom Luther og hans motstandere utviklet seg på, både dens stadig eskalerende form og i dens gravitasjon mot teologisk mer sentrale anliggender enn kun sider ved kirkelig botspraksis, som frembragte et ugjenkallelig brudd i løpet av få år.

Wikipedia

Noen elever elsker disse bøkene. Jeg synes de er et kunstverk i seg selv. De lærer seg oppbygning av en bok med innholdsfortegnelse fra tidlig av, kun en fordel. Vi har mange silkebøker under senga, det går bare ikke an å kaste en slik bok det er lagt ned mange timer med nydelig arbeid.

Og for den observante kan også elevene legge igjen skjulte budskap….. det var nok det han mente, men hadde datteren min spurt om det var innafor å skrive hadde jeg nok ikke godkjent det.

Følg meg på Instagram
Følg meg på Facebook
2019-05-16 18.45.57-lappeteppet-anja-holt

Facebook Comments

3 kommentarer

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.