Den dagen ingenting ble som det skulle

I går var en sånn dag. Den dagen ingenting ble som det skulle. Jeg skulle hjem å sove. Natten i forkant hadde vært noget ruskete. Jeg skulle spise disse scampiene i kjøleskapet og kanskje se en episode med «Reign» med hårkur og ansiktsmaske. Så ringte telefonen.

Plutselig befinner jeg meg på «Mye Moro» med en jente på prøverommet som prøver den ene kjolen frekkere enn den andre, en prest i nabobåsen og broder Tuck som syntes det var svært så deilig å gå rundt i en kjortel. De to siste var (ukjente) menn.

Etter en deilig middag og litt shopping til kveldens egenpleie reiste vi tilbake. Veksling av unger, dusjing, testing av sminke og kostymer med påfølgende kubbing. I dag var det tre blidfiser i Kosekroken med kostymer, skrå blikk og kommentarer man kunne få bakoversveis av. Og om vi noensinne mangler penger kan en av oss delta på rapekonkurranse og hanke inn førstepremiepotten.

Mon tro hvordan denne dagen blir?

Er du pjusk?

Det hostes og harkes over lave sko, naboens albuer mens snørra renner og kjettingen dras i halsen. Noen drar seg etter nesehårene til jobb (og smitter kolleger). Mange er heldigvis flinke og holder seg hjemme. Men hva er det man gjør da, når alle andre er på jobb. Eller når kvelden kommer og formen begynner bli litt bedre etter en dag i koma- light. Jo, man ser på skjerm.

Alle vet man bør vaske hendene sine som første post når man kommer inn hjemme. Det er også ganske innarbeidet hos de fleste med håndvask etter toalettbesøk og før man lager mat. Jeg velger å tro at de fleste også tar en vask over håndtak og lysbrytere når noen har spydd i en rar vinkel siste døgn. Men den lille synderen man ofte glemmer er…………. ~ trommevirvel ~ FJERNKONTROLLEN!

Så i dag tar du en godt oppvridd klut, antibac- serviett eller litt Torky og blåspray og sveiper over fjernkontrollene.

Har du mer tid til overs finner du flere små oppdrag i #hverdag.

Lindmo krydrer hverdagen

Jeg føler lykken, og jeg tenker som henne…. er det bra, eller er det et sykdomstegn? Bra humor, det synes jeg i hvert fall at det var. Og ting som får meg til å smile, det kan jeg dele. Men det er jo morsomt, og veldig enkelt for meg å relatere til, små ting man irriterer seg over og lykken når man endelig har fått fikset opp i de teite tingene. Det er jo som å brette klær. bare man starter går det jo fort unna! Ha en herlig dag, uansett om den er merket, alfabetisert eller kaotisk!

Working nine to five?

Det blir nok noe i den duren i dag. I dag har jeg bestemt meg for at jeg ikke skal gå hjem før mailboksen er tom. Det er godfølelse (ikke på boks) i jobbsammenheng. Jeg er godt i gang, men en liten pause med litt frukt for å få hjernen til å henge med på ett par ekstra runder til så er jeg i mål.Lunchen med verdens triveligste kunder metter fortsatt. Jeg utviser ikke måtehold på buffet og vaniljepannacottaen var fantastisk!

Her må man spille på hele registeret!

Det er ikke pent å peke. Det er ikke pent å le. Ja, jeg har klippet meg og dette er siste mote. Det er bare dere her oppe på fjellet med ustabil internett- dekning som ikke har fått med dere dette. Barbarer, det er det dere er for tenk. Ikke kan dere måke snø heller. Få meg tilbake til sivilisasjonen, sier jeg bare.

Men jeg er jo ikke laget av stein. Etter en natt med kos og pjusk, kanskje til og med litt før, var alt glemt. Jeg bare elsker å sove på armen, i knehasene, på puta og viste meg ganske så nyttig når jeg viste henne at jeg også kunne bli brukt som skjerf. Det hender de pakker meg inn i teppe men jeg har ikke helt “pudder i pungen og knekk i lanken” selv om jeg kommer med egen garderobe.,

Herregud så deilig å komme tilbake på kontoret. Det er jo bikkjekaldt der ute! Her er det snakk om å kun gjøre det man må når man først er ute, altså. Kos er det ikke! Og Ida har brukt meg som terapihund i helga. Altså, ser jeg ut som en hund som bruker refleksvest i tide og utide? Stadig vekk skulle hun ta pause fra skolearbeidet sitt. I starten hoppet jeg opp, men nå sitter jeg helt stille bak bordet når jeg hører “Ludde, skal vi gå tuuuuuuuuuuur?” De prøver si det på engelsk også, men jeg har språkøre.

“Opps, I did it again………” men de får skylde seg sjøl. “Mammaaaaaaaaa, Ludde har spist opp ostepop’en miiiiiiiiin” hylte Ida. Det var da ikke nødvendig og lage ett så stort nummer ut av noen skarve gule ostelarver? De menneskene hadde mesket seg med boller med vaniljekrem og pizza. Heldigvis har jeg matvett, og ganske spretten kropp, så jeg forsynte meg selv. Dårlig gjort å dokumentere dette på Snapchat for alle og enhver. Vi kunne bare latt det passere helt upåaktet hen, eller?

Anja hang opp lapp på døra si. Når vi jobber er døra åpen, for jeg går ingen steder. Jeg ligger pent i stolen min mens folk går forbi. Nå setter besøkende seg på pinnestolene uten å klage. Jeg har sjarmert hele gjengen. Hvem kan stå i mot disse kiloene med pur scharm i lengden? Ingen! Til gjengjeld er det ingen som føler seg mer ensom og forlatt enn meg når jeg blir forlatt.

Men gleden er stor når hun er tilbake! Jeg viser alle mine sirkuskunster, hopper på to bein i ring og strekker meg opp etter den lange kroppen hennes. Og visst er vi fine når vi går på tur? Vi ser like pjuskete ut i luggen i snøen men vi matcher fargen på håret. Om jeg nå bare kan få henne til å skifte ut den treige sorte jakka til noe med litt farge og mønster så er vi snart i mål. Jeg tror vi trenger en Jan Thomas til henne?

Om du vil lese om da jeg var her sist, eller historier og reisebrev fra den slevete konkurrenten min “Konrad the Boxer” kan du trykke her!