Gårsdagen ble tilbragt på mørkt rom. Helt alene i hele verden. Jeg veltet meg i selvmedlidenhet. Det var ikke vakkert.
Matinntak var null. Oppkastfunksjonen var inntakt. Selv ikke kaffe fristet. Det var med andre ord en sort dag i Kosekroken.
De som sier de baker brød og leverer unger hit og dit når de har migrene. De har vondt i hodet. Det klarer du faktisk ikke under et anfall.
Jeg “makset” dosen på medisiner, jeg fikk hvile noe. Slumret og jeg hater den følelsen av bomull i hodet. Men bedre enn alternativet.
Som Fugl Føniks har jeg reist meg fra asken. Eller rettere sagt dyna.
En litt kortere dag på jobb, men gjennomført uten å slå noen. Litt trang i øya. Fortsatt noe lyssky. Trøtt i trynet, som om man har vært på en skikkelig heisatur. Kroppen er litt i ulage, det kan kjennes ut som jetlag.
Men jeg er oppe. I kveld er det hårkur, skrubbing og masker. Jeg orket ikke skifte på senga. Men sengetøyet har hengt ute til lufting i mange timer.
I morgen skal jeg være vakrere enn kveldens himmel. Jeg skal I hvert fall føle meg bedre enn i dag. Det er bra nok, det.
Kommentarer
3 kommentarer til “Migrene og Fugl Føniks”
[…] Trykk her for å lese hele innlegget […]
Migrene er nor drit…
Håper du fikk en avslappende kveld med egenpleie ?
@Linn: Det hjalp på, men så visst ikke helt bra ut dagen etter heller. Haha!