Jeg vil si noe om mitt forhold til måker
Odd Børretzen & Lars Martin Myhre
Jeg hater måker
Ikke hele tiden, naturligvis
Når de flagrer på himmelen som hvitt papir, eller flyter stille på det blanke vann og likner vakre badedyr av plastik, da er de en naturlig del av sommerens bilde og man tenker ikke mye på dem hverken med hat eller kjærlighet
Men når de åpner kjeften og skriker som syke sjeler kan du se helt ned i deres blodige, skamløse innvoller
På et punkt er jeg veldig lik en eldre herre som heter Odd. Jeg hater måker. I går stoppet toget på Oslo S med følgende beskjed. «Det er stopp mellom Oslo S og Nationaltheatret. Vi må kjøre i kø inn til neste stasjon. Vi vet ikke når vi kan starte å kjøre.»
Jeg gjorde som 90% av de andre på toget. Jeg reiste meg og gikk. Jeg liker jo å gå tur! Kunne selvsagt tatt t- banen en stasjon, men det får være måte på til latskap. Så jeg gikk. Igjennom «Jul i Vinterland» og all dens idyll med lys og skilt. Stoppet innom «Baker Hansen» for å kjøpe en lussekatt. Den var myk. Den var varm. Og den var borte. En svær jækel av en måke har på sekunder flydd inn bakfra,nappet med seg lussekatten og flakset videre.
Det var da som faaaaaaaaaaaaaaaaaan!
Anja – forbanna, nylig mistet en lussekatt
En eldre herremann, elegant kledd i dress og definitivt fra et nydelig møblert hjem med møbelpolish kommer styrtende til og spør oppriktig bekymret om det går bra, om jeg er skadet eller trenger bistand.
Den forpulte måka skal være glad han var kjapt oppe, hvis ikke hadde jeg “rivd”det helvetes huet av han!
Anja – definitivt fortsatt forbanna, 50% østfolding, 50% finnmarking
Han trakk seg kjapt tilbake med et “ojjda” mens vi slo følge videre. “Slikt har jeg bare hørt skje i Sverige” sa han. “Ja, jeg har hørt måkene i Strömstad er ganske hissige” og han bekreftet han til og med hadde sett et skilt. Han fulgte meg til døra og ønsket meg en fin dag videre mens jeg forbannet disse styrtmåkene igjen. Makan!
Følg meg på Facebook |
Pingback: Måker, jeg hater måker! -
Da jeg skulle ha muntlig ensamen i 10.klasse hadde jeg på meg hårbøyle med noe blink. En fuggel fløy ned og nappa av den av hodet mitt på veien. Jerg sprang livredd ned til eksamen og så (ironisk nok) ut som et fuglereie på hodet…
@Monica: Nå begynte jeg å le, jeg ser deg for meg!