Ida vekket meg. “Mamma, jeg får ikke satt på rettetanga. Hvor er knappen?” Jeg ruller meg rundt og strekker ut armen for å skru på lyset. *klikk* Det er fortsatt like mørkt.
“Det er jo ikke rart du ikke får den på” svarer jeg. “Strømmen har gått, vent litt” sier jeg og ruller ut av senga. Ser over til naboen, men ingen beveger seg der. Jeg lukker døra inn til badet. Lyset er skarpt for søvnige øyne. Ut i gangen, slår på lyset for å sjekke sikringsskapet.
Den observante leser har nå fått med seg tre åpenbare feil. Det er mørkt, hvordan kan jeg være sikker på at ingen beveger seg hos naboen? Hvorfor må jeg lukke døra inn til badet? Og hva skrudde jeg på for å sjekke sikringsskapet?
Neida, sikringen hadde ikke gått. Dette var en klassisk “lyset er på men ingen er hjemme” eller “et blondt øyeblikk.” Det ble en god latter i det minste. Og tanga fikk vi på, hun hadde bare glemt hvor den knappen var og jeg satt “lyspære” på handlelista.
Jeg kjøpte pære. Den virket ikke. Jeg prøvde den andre. Den virket heller ikke. Det var da jeg kom på at Vilde hadde ligget i senga dagen før. Hun hadde nappet ut ledningen. *gah*
Få unger, sa dem, det blir så hyggelig sa dem.
Kommentarer
Ett kommentar til “Lyset er på men ingen er hjemme”
[…] Trykk her for å lese hele innlegget […]