I går kom Ida til meg. Energien var lav men ønske om avveksling stort (for mor). Så det ble kino og middag (igjen kun for mor) fra Burger King. Vi så filmen «Little Woman» som er basert på bøkene til Alcott. Selv om historien er 150 år er tematikken fortsatt høyaktuell.
Jo March reflekterer over livet sitt og forteller historien om March-søstrene – fire unge kvinner som bestemmer seg for å leve livet på egne premisser.
Filmweb
Filmen er nominert til 6 Oscar og jeg tror de kan dra med seg noen av de hjem. Fantastiske kostymer, alltid aktuelle temaer, drama, sorg, glede og hjerteklapp. Vi konkluderte begge at vi var født i feil tid. Tenk å ha så store kjoler at du må presse deg igjennom dørene!
Selv gråt jeg, til avkommet sitt store fortvilelse, cirka 70% av tiden. Jeg bærer følelsene utenpå klærne, til tider veldig upraktisk, og lar mørket kamuflere bevisene. Sånn sett er både vintertid og kino veldig kjærkomment.
Det praktiske er jo at det tar veldig kort tid å fjerne sminke på kvelden om man har hatt en følelsesladd dag. Og ja, jeg evner fortsatt alltid å se noe positivt hver dag.
Legg igjen en kommentar