Det skulle vise seg, forsommeren 2018, at jeg hadde tatt med meg feil unge hjem fra føden. For ingen med mine gener tar egg fra kartongen på denne måten? Altså, man starter vel på den ene siden og jobber seg bortover?
Jeg er ikke fullstendig diagnostisert, men det er neppe denne byttingen heller. Hvem tar egg helt på måfå i kartongen?
Tomatsuppe smaker alltid. Jeg har laget en dullion fra bunnen. Jentene foretrekker fortsatt «Toro» sin. Jeg blir gal. Men jeg legger til mer, mer av alt faktisk. Mer pasta, litt fetaost, vårløk, egg og fersk basilikum. Og hvitløkbaguett, Mammapolitiet slår sikkert til. Jeg er for svett til å protestere for tiden.
Når man er inne på egg. Nykokte egg, som fortsatt er varme, på en skive eller rundstykke med ånkli smør, majones, salt, pepper, tomat og vårløk. Det er ikke akkurat smaken av kjedelig matpakke med svett gulost. Så jeg støtter ordene jeg vokste opp med:
Har du egg har du mat!
Eggesalat, stekt egg, kokt egg, omelett, eggerøre og vafler. Har du egg kan du alltid lage noe godt. Min eggesalat blir aldri lik. Den er litt som pizza. Den inneholder gjerne rester av ting jeg finner i kjøleskapet. Samme med omelett. Gjør det da egg til en bærekraftig ingrediens?
Legg igjen en kommentar