Les den.
Dette er ikke en “feelgood” bok. Det er alt annet enn “chick-lit.” Dette er tung lesing, beskrivende, rått og ærlig. Begrep som “mase- sex” og sosiale koder. Utestengelse fra vennegjenger og en umenneskelig mengde skam.
Fortell døtrene deres hva som er voldtekt og ikke. La det ikke råde noen tvil om hvem som har ansvaret når slikt skjer. Voldtekt er ikke nødvendigvis at du blir banket gul og blå før du blir voldtatt av en ukjent mann på vei hjem fra byen. Det kan være han hun gikk på skolen med, han hun klina med på klassefesten og som ikke lot seg stoppe. Ta ansvar!
Fortell sønnene deres at det ikke er greit å ligge med ei jente som er full, at nei for alltid betyr nei uansett om hun virket villig i starten. Lar du kompisene styre denne delen av oppdragelsen kan han ende opp som en voldtekstmann fordi han styrer etter deres regelsett. Dette kan ødelegge resten av livet til gutten din. Ta ansvar!
«Kristine er bevisstløs under voldtekten. Da hun våkner, har hun på seg en fremmed, altfor stor truse. Ellers er hun naken. Det lange mørket håret er vått av oppkast. Hun vet det ikke ennå, men to gutter sto i døråpningen og smugkikket på overgrepet.» Kilde: Nettavisen
Man kan aldri noensinne “komme seg over” overgrep. Man kan leve videre. Man kan finne teknikker som gjør hverdagen lettere. Men hvordan i all verden kan man tro at man noensinne kan bli den samme? Det er som et puslespill som noen har rota med. Fjernet noen av de gamle brikkene. Erstattet med nye. Det kan aldri bli som før.
«Herregud, for en hore. Hun var med på det.»
Jenta i historien over var 14 år og jomfru. Gutten som voldtok henne var 15 år og gikk på samme skole. Kameratene som så på voldtekten tok bilde med mobilen sin, og snart hadde alle på skolen sett bildet. Det som skjer i dagene etterpå er at han får «kred», mens hun blir kalt for en hore.
Flatabø skriver: «De prater om henne også. Herregud, for en hore. Hun var med på det. Hun har sex mens folk tar bilder. De kaller henne bare felleshølet.» Kilde: Nettavisen
Marthe Stavrum levde med fysiske og psykiske overgrep serieovergriperen og voldtekstmannen Julio Kopseng i ni måneder. Episodene i boken er så uvirkelige at man ikke klarer ta inn over seg det som står skrevet. Hun trodde på det han sa, at dette var hennes feil. Hun trodde på stemmen inni seg, som sa at hun ikke fortjente bedre.
Vannvittig sterk, både historie og jente, som en dag tok mot til seg og gikk. Slike mennesker gjør meg stum av beundring, kun mennesker som har stått i eller ved mennesker som “druker” kan ane styrken det kreves for å reise seg igjen og kreve plass på jorda igjen. Jeg heier på deg, og dere, Marthe!
– Voldtekt er ikke et «kvinneproblem», men et alvorlig samfunnsproblem. Derfor retter ikke denne boka seg kun til kvinner. En voldtekt rammer flere enn ofrene. Kvinnene som blir voldtatt er noens kjæreste, kone, søster, venninne eller datter, sier hun. Kilde: Nettavisen
En sånn jente – En dokumentar om voldtekt – Bare les den.
Følg meg på Facebook |  |
Pingback: En sånn jente – En dokumentar om voldtekt