Airpod til glede og besvær

Airpod er en av de fineste tingene min eldste datter har. Etter en runde på SpillExpo (bilder kommer senere) var hun helt utslitt. Hun var blek om nebbet etter en dusj og sovnet klokken ni. Kveldsmaten hun hadde bestilt orket hun ikke. Hun sov.

Neste dag var det full krise! Jeg sto opp halv ni og tenkte “tre kopper kaffe i senga, med sjokolade, før trening i dag.” Det skulle vise seg at noen andre hadde andre planer.

“Airpodden min er borte” og det var mildt sagt krisestemning i Kosekroken. Sengetøy vaskes på søndager, så vi startet der. Vi ristet og ristet, hang ut dyner og puter (det er jo deilige kuldegrader nå). Klær ble ristet. Skuffer ble gjennomsøkt. Madrasser flippet. Tepper båret ut. Køyesenga ble dratt frem. Podden var søkk vekk.

“Jeg støvsuger og vasker litt under senga når den først er fremme” sa jeg. Vi tørker nemlig ikke støv under senger. Dette måtte vaskes fra lister. Det kan ha vært sølt ett og annet der også…. Vi ryddet i skuffer, vi letet i søppel, det var ikke en krok (eller lampeskjerm) som ikke ble gjennomsøkt.

Etter tredje runde med risting av sengetøy ramlet podden ut. Gleden var større enn når Norge vinner olympisk gull i stafett. Det ble jubel. Det ble tårer og latter. Men vi turte ikke si det da det sto på…..

For Ida sa nemlig underveis mens vi alle tre vendte opp ned på rommet. “Jeg føler dette er litt min skyld.” Hahaha! Det var jo i grunn det, da. Sa ikke det høyt. Men som den evig optimistiske mammaen jeg er konkluderte jeg med at dette var jo bare ren og skjær dritflaks!

Nå er vi jo ferdig med julevasken på det rommet!

PS. Vi turte ikke le og ta opp igjen kommentaren hennes før ETTER at vi hadde funnet airpod nummer to. Man kommer ikke med bursdagskaka til tante Olga på åttifire med levende lys om nevøen på fjorten nettopp har sølt bensin på bordet! Til gjengjeld lo vi så tårene trillet alle tre etterpå.

Følg meg på Instagram Følg meg på Facebook