Man kommer til et punkt når man finner ut at man ikke lenger kan overse ting. Der havnet trappa til slutt. Det har vært litt sånn “viljens kamp” med unggutten som bor innenfor. Men jeg gidder ikke risikere lårhalsbrudd, som jeg på grunn av min alder er mer og mer disponert for, denne kampen vant han (om det noen gang var noen slik).
Så får jeg tenke at jeg gjør det for meg, jentene mine og våre gjester? Nabogutten merker vi jo uansett svært lite til, alternativet er jo meget verre. Han kan ha grunner for å gjøre som han gjør, det vet man jo aldri. Han skal alltid få sitte på ned til tog og buss om jeg passerer han i bil uansett. Så får man legge tålmodigheten og kampviljen i de sakene virkelig teller.
Livet er lettere enn du tror. Alt som kreves, er at du aksepterer det umulige, klarer deg uten det uunnværlige og utholder det uholdbare. ~ Kathleen Norris
Hvordan er det med deg? Kjemper du alle kamper eller svelger du kamelene dine med et stort glass vann innimellom?
Følg meg på Facebook |  |
Her svelges kameler titt og ofte.
Velg dine kamper med omhu, ikke sant? That’s me!
@linn: snart kan du svelge ned med en prosecco!