Hver sommer tilbragte jeg her. Årets store høydepunkt. Sommerferie på Otteid. Det er noe med det vante, det kjente og det kjære. Jeg ante ikke hva “syden” var. Men camping ble jeg god på!
Før jeg kunne svømme fikk jeg beskjed om å gå ut slik at vannet rakk meg til halsen. Da skulle jeg snu og svømme inn igjen.
Eller prøve svømme. Jeg kan ikke huske hysteriske foreldre som støttet en sprellende kropp som var som en glatt fisk. Det var å svømme eller synke. Jeg sank mye. Det er lærdom i det også. Og bratt læringskurve. Der det er en vilje der er det en vei!
Men en dag sank jeg ikke som en stein. Jeg kunne riktignok ikke svømme over vann. Men med en lungekapasitet som var en perledykker verdig sprellet jeg som en fisk, fremover, under vann. Mestring!
En dag klarte jeg holde hodet over vann. Men teknikken var fortsatt ikke på plass. Jeg svømte som en skrutrekker og fikk testet både bryst- og ryggsvøm på samme tur. Jeg startet tidlig med å ha flere jern i ilden.
Som kom dagen da jeg både klarte å holde meg flytende og komme meg fremover uten hekkbølge. Da var jeg kjapt borte ved trappa. Ett nytt mål i sikte!
Dette er en annen vinkel fra. En betongbrygge som er spekka av gode minner.
For da jeg mestret svømming var veien kort til neste mål. Da skulle jeg stupe! Jeg ble aldri god til det forøvrig. I følge gymlærer Mathisen stupte jeg som en sekk med poteter. Men jeg hadde mye moro og var trygg i vannet. Når alt kommer til alt betyr det mer for meg enn det perfekte, en standard jeg skulle dra med meg videre inn i voksenlivet.
Og om man ikke kan stupe elegant kan man være den som går for mest sprut og “bomba.” For en dag skulle jeg, som de store, stupe fra den dype enden av brygga. Men min mor var streng og forlangte vest!
Jeg kan enda kjenne spenningen ved å hive seg ut over kanten. Forventningen i kroppen. Sommerfuglene som holdt meg litt ekstra lenge i luften før jeg såvidt ble våt på føttene.
Snakk om skuffelse!
Å hoppe med en flytevest er som å kaste med en markstang med dupp. Det skjer ikke en dritt. Jeg var ikke stor men var forbanna som en voksen kar på todagers fylla.
Jeg vrengte av meg vesten, garantert uten mors tillatelse, og siden da har jeg nytt det å hive meg ut i vannet i ulike varianter av bomber. For stupe, nei det kan jeg fortsatt ikke.
Følg meg på Facebook |  |
