På søndag gikk Vilde tur med Konrad og var hjemme med han mens jeg og Ida dro på styrketrening. Da vi kom tilbake hadde hun (med hjelp av Konrad) ryddet i kommode og skuffer. Alle klær var rullet, inspirert av KonMari, og hun sa «jeg trengte ikke gi bort noe!» Når du bretter skikkelig er det plass til mer og du ser alt. Genialt.
I tillegg hadde hun ryddet fire poser til kast og en grønn pose til «gis bort.» Sengeskuffen hennes var dermed tom, den donerte hun til storesøsteren som maler så Vilde slipper se på alle malegreiene hennes hele tiden. Smart unge, tenkte jeg. Før hun tok innersvingen på meg.
«Da var det disse, da….» sukket hun og klappet meg ned på sofaen ved siden av seg. «Bruker du denne» og «80 tallet ringte, de ville ha det tilbake.» Frekkasen kalte meg inn på teppet og så gikk vi faktisk igjennom 3 esker og noen allerede eksisterende kroker med smykker, armbånd og øredobber. «Har du fortsatt den røde kjolen» spurte hun. Jeg bekreftet og fikk ett smykke i hånden. Heng den på hengeren, så vet du hva du skal bruke til den. Snakk om å bli satt på plass! Så nå har hun inspirert meg, kan hun inspirere deg også?
Hvor lenge siden er det du gikk igjennom ditt smykkeskrin?
Legg igjen en kommentar