Vinden tar tak i markisa. Vi legger oss ned. Hennes barn er på vift. En i Oslo. En på Rasta. Mine er i Spania. Det er like varmt her. “Skal vi sove litt” sier hun. “En nap” tenker jeg. Det hadde vært deilig. Jeg er så sliten.
Telefonen er stille. Stille før stormen? Jeg sovner og sover tungt. Lenge. I hvert fall til å være meg. Jeg klarte sette livet helt på pause. Jeg trengte det på en onsdag (som jeg har trodd har vært torsdag hele dagen).
Kommenter med Facebook
Pingback: Nytt brudd på rutinene: Powernap -
Det er lov med powernap 😉 vi trebger å lades innimellom vi voksne også 😉
@Monica: Det er veldig, veldig sant!!!!
Nå har du skjønt det, Anja!
Har sovet på dagtid siden jeg ble født, jeg😂
@Louise: Haha, altså. Nap har vært ukjent for meg 98% av livet mitt. Planen er å gjøre det mer, liker det!
Jeg digger powernaps! Halleluja 🙌🏻
Innimellom dupper jeg av når jeg tror barna ikke ser meg, mens vi alle ser på barne TV. Men nå på sommeren er de som regel ute hele ettermiddagen og omtrent må bæres inn. Så det er ikke mye Barne-TV titting. Men jeg prøver å duppe litt mens O sover på dagen. Eeeelsker det!
@Linn: Jeg sovnet ofte når jeg ammet. Slumre i sola er heller ikke feil!
Jeg har hatt et par ås hvor jeg har hatt behov for en powernap hver dag, – for meg er det feriefølelse å slippe det 😀 Ha, ha…
Men, i dag har jeg mest av alt sittet ved macen. Skal lage ferdig noen blogginnlegg. Og så skal jeg lese ferdig en krim jeg startet på før vi dro på ferie. Den hadde stive permer og fikk derfor ikke lov til å bli med til sydens land.