I dag er det traumebehandling. Stikkord er EMDR. Det er slitsomt. Det er vanskelig. Det blir en “hudløs ettermiddag” i dag. Jeg vet det og det er en trygghet i det også.
Hodet kan etterpå sammenlignes med en snøkule. Som noen rister med jevne mellomrom. Derfor er jeg sliten og sår flere dager. For plutselig finner noen snøkulen, eller noen genererer en følelse, så er hele kula hvit før det sakte lander fnugg for fnugg igjen.
Men jeg har sovet godt nok. Ikke hysterisk bra for tiden, men godt nok er nettopp det, godt nok. Jeg er klar for dagen og det den måtte bringe.
Følg meg på Facebook |  |
