Barnslig lykke

Hodet: Nei, du kan ikke. Du er 42 år gammel, Anja. Skjerp deg. Det er ingen barn hjemme. Hva vil naboene tro?

Kroppen: Haha, joa, sjekk nå. ~hopper i sprederen~ Jeg har rett, har jeg ikke? Det er fortsatt moro, sant?

Jo, det er fortsatt moro. Kroppen har rett. Hjernen er teit. Det er fortsatt iskaldt når dråpene treffer solvarm hud. Minuspoeng til den som klarer holde tilbake gledeshyl og hvining mens man hopper igjennom strålen. Ikke drep barnet inni deg selv, selv om du ikke har et barn som alibi i din nærhet. Hopp i sprederen!

Stort er det mennesket som aldri har mistet barnet i sitt hjerte.
Mencius

Barnet inni meg er større enn det fysiske på utsiden. Det går fint. Jeg viser fingeren som en rebell på fjorten, hopper igjennom vannstrålen som en treåring men med visdommen til en som er litt over middagshøyden. Rimelig bra kombinasjon.

Kommenter med Facebook
Slipp hoftene løs, hula hula girl!
Gode venner som stiller opp

Lappeteppet

"Lappeteppet" - livet mitt er ikke er ett vakkert heklet teppe i en farge. Det består av tusen lapper, mennesker, i forskjellig mønster og i ulikt materiale. Det er fargerikt, det er unikt og det er bare mitt.

5 Comments:

  1. Pingback: Barnslig lykke -

  2. Vannspreder er gøy =) Selv om jeg ikke pleier å løpe gjennom uten at ungene også gjør det…

  3. Hi hi,man skal ikke kimse av sprederen altså! Det er SÅ barndomsminner! Jeg løper alltid først igjennom sprederen når den settes på. Så kommer guttene løpende en etter en ?
    Vann er gøy! Sprederen er jo et bra konsept. Tenk etter: vann som går frem og tilbake. Og frem og tilbake. Kos deg og hopp igjennom sprederen mer, du!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.