Are you the guy with the carpet?

Vi venter på en leveranse som skulle komme på døra i dag. Jeg og Ida hadde null forhåpninger. Vi hadde nemlig spola rundt ett par timer tidligere. Folk begynte å spinne allerede ved Hanaborg stasjon, da har man ikke engang begynt på “mördar- backen.” Sendte optimistisk en tekstmelding om at vi holdt til i kjelleren, og nedgangen var ved en Nissan Leaf.

“Hehhloo, is tiss Anschaa” peste en mann i røret med tydelig utenlandsk aksent. Jeg tenkte jeg hadde blitt kalt verre ting og han hørtes ikke ut som en mannsgris som gjorde ufine ting i andre enden av røret. Ikke at det er vanlig at jeg får slike telefoner heller, men man leser så mye på verdensveven. Uansett, jeg bekreftet at jeg var meg. “Ajj hævv kaaarpett, ajj find you not.” Siden jeg kan telle på en hånd antall mennesker som har kjørt rett på uten telefonsupport eller fysisk henting var jeg ikke overrasket.

Etter en knotete beskrivelse av veier, hustak og farger ble vi enige om at han sto på rett gårdsplass. “Now I bring karpett” sa han og spolte opp bakken. Til fots. Og ned kommer han med en gedigen eske. Jommen sa jeg smør, ikke rart verden går til helvete med slik innpakning for ett teppe og jeg tenkte at jeg måtte ta en prat med leverandøren og keitete fraktmetode. Og så var mannen borte.

På med jakke. Ut på gårdsplassen. I snø til øreflippene, eller i hvert fall nok til at det er idioti og ferdes ute, for å speide etter en liten mann med stor eske. Han står selvsagt hos huseieren. Jeg roper “are you the guy with the carpet” og han bekrefter. Opp med esken, og ja jeg tenkte  faktisk ta bilde inntil samvittigheten tok tak, den var jo gedigen og han var neppe mer enn 170 cm flis med fuglebryst.

Jeg signerte, han fikk et vaniljehorn for innsatsen og tilbud om drikke før han gikk ned. Så skal jeg løfte pakken. Siden øra mine henger som nykokte donuts, før steking, når jeg gjør dumme ting og får beskjed om nettopp at det var en dum ting valgte jeg å stoppe. Var teppet laget av bly, eller? Så kikker jeg på siden. Trimsykkel?

Så denne stakkaren har båret denne pakken opp alle bakkene og ned den siste for så å levere feil? Jeg hadde vondt i magen da jeg ringte, men tenkte at den som ventet på trimsykkelen sin mest sannsynlig ville bli mer gretten for å få ett teppe levert på døra. “Nooooo, vatt is number on box, ajj hævv only one more box today” sukket han mens forventet levetid ble redusert med syv år på like mange sekunder.

Det banket på døra. Et lite teppe står utenfor og mannen har nå fått med seg en kamerat. Denne kameraten ser ut til å ha kokt donuts i det strømmen gikk. La meg gjette på at dette var han som hadde lest feil tall? Han var sånn cirka dobbel størrelse av fuglebrystet og fikk brysk beskjed om å ta pakken å få den ned i bilen. Han hadde tydeligvis båret nok den dagen.

Kommenter med Facebook
Konrad the Boxer: Her lukter det veskehund
Vaniljehorn er ekte "comfort food"

Lappeteppet

"Lappeteppet" - livet mitt er ikke er ett vakkert heklet teppe i en farge. Det består av tusen lapper, mennesker, i forskjellig mønster og i ulikt materiale. Det er fargerikt, det er unikt og det er bare mitt.

3 Comments:

  1. ?????
    Sorry! Slemt å le! Men nå lo jeg godt! Det var dagens!

    Og snille deg da, som byr på både søtt og vått!

    • @Monica: Stakkars mann, ja….. men det er jo sånt man bare leser om, tenk at jeg opplevde det lissom. Lurer på om han ble sykemeldt eller har foretatt karriereskifte?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.