Tidsklemme, logistikk og tenåringsmamma

Tidsklemme, logistikk og tenåringsmamma

Jeg er ingen trofékone som går hjemme på stas, eller kan jobbe når jeg vil, men jeg har allikevel noe frihet. Tidsklemme, logistikk og tenåringsmamma, der har du meg. Jeg har også mulighet for fleksitid og kan jobbe inn noen timer så jeg har litt til gode.

Vilde har med en venninne hjem fra skolen. Hun skal plutselig sove over. Det går kjempefint. Så vil de til Oslo for å besøke en bestemt sjappe på Arkaden. Det var da klokka begynte snurre litt ekstra og hodet likeså.

I dag var en slik dag jeg trengte bruke noen av timene mine. Trodde jeg. Inntil jeg faktisk kom på at jeg nå har to tenåringer. Den ene er ganske mobil og dreven med buss. Den andre ivrig etter å lære. Hold dere fast, slik løste vi dette.

Vilde og venninne gikk ned til Metro senter i Lørenskog og møtte Ida. Ida tar med seg de to jentene fra syvende klasse inn på riktig buss. Jeg kjøper billetter og sender til telefonene. Jeg kjører fra jobb på Helsfyr ned til Bussterminalen og parkerer. Plukker opp jentene ved riktig plattform.

Vi går til Røde Kors konferansesenter. Ida og jeg sitter i salen og får informasjon om konfirmasjonsleir. De to ferske tenåringene henger ute i lobbyen. Etter et kvarter skal foreldre ut og konfirmantene blir delt i grupper. De skal være opptatt i en time.

Jeg tar med meg shopperne til Arkaden, ca 10 minutters gange, de handler. Beste synet noensinne når venninna kommer inn og roper høyt “dere får meg aldri ut herifra” og løp mellom hyllene. Det er en type “anime- sjappe” med mange koreanske popartister, gadgets, godteri, klær osv. Himmelrik for “k-pop fans” som dem. “K-pop” står for koreansk popmusikk.

De handler. Mye. Vi snakker omganger. Mange.

Tidsklemme, logistikk og tenåringsmamma

Etterhvert drar jeg dem med meg, ikke uten protester, med lovnad om at vi kan dra tilbake en annen gang. Kommer tilbake og da er Ida akkurat ferdig. Perfekt timet! Hun snakket på inn- og utpust. Dette er lovende.

Vi finner veien tilbake til bilen, ikke alltid man har så flaks, og reiser tilbake til Lørenskog. Jentene vil ha sushi. Igjen! Venninne er skeptisk. “Det er godt, jeg er sikker på du liker det” sa Vilde. Jeg lovet å lage noe annet om hun ikke likte.

Maten er klar når vi kommer til Lørenskog. Vi har 30 minutter på oss til å spise. Ida skal nemlig på kino med sin venninne.Spiser. Rebooter vaskemaskinen. Bretter klær som er tørre. Tømmer oppvaskmaskinen. Rydder opp matrester. Så kjører vi.

Jeg må være med inn. Men jeg skal ikke være med. Hvis vi ser hverandre på senteret må jeg love og ikke veive med hendene og hilse. Jeg kan nikke, smile å gå videre.

Hvorfor jeg må gå der? Jeg er den de skal ringe om de ikke kommer inn på kinoen…. det er fortsatt et par måneder før de egentlig kan se denne filmen alene på kino. Så jeg handler mat. Da er jeg trygg. Og hun. Mot gale mødre som veiver og roper på senteret.

Klokken ni får jeg beskjed. De er inne. Jeg går til bilen. Reiser tilbake til Kosekroken. Pakker ut varer. Siste vaska går i trommelen.Jeg bretter det som er ferdig. Rydder opp det som igjen har poppet opp som paddehatter. Denne gangen kakao. Fokuserer på rosene jeg fikk til billig penge.

Slenger meg på sofaen for å blogge. Jeg rekker halve teksten. Da tikker det i telefonen. “Nå kan du komme. Jeg sa du kunne kjøre venninnen hjem.” Selvsagt. Det er alltid greit. Ber de to andre gjøre klar stua. Ida skal sove der (selvvalgt). Vilde og venninnen skal ha køyesenga.

Kommer tilbake. Leiligheten er strøken. Sofa er redd opp med deilige pledd, dyner og puter. Pyntet med en farget lyslenke for anledningen (som er for å smøre storesøster som tilfeldigvis har Playstation). Planen fungerer.

Halv tolv ferdigstiller jeg blogginnlegget. Jeg smiler og tøyser fortsatt. Er jeg sliten? Selvsagt. Men jeg er ikke gretten.”Ikke rart du kan være blid, du har jo fri annenhver uke” var jo et innlegg jeg skrev om energi, barn og logistikk tidligere. Den gjelder fortsatt.

Følg meg på Instagram Følg meg på Facebook