Da var halsen klar! Jeg er «sykt fornøyd» og den ble akkurat slik jeg hadde tenkt. Jeg har sittet på YouTube og lært meg hvordan jeg skal øke masker, både med og uten hull, samt felle av.
Jeg har enda ikke funnet en YouTube video som skal få meg til å skjønne oppskrifter, så det blir nok neppe noen større prosjekter. Og det er helt, helt greit. Og den første varianten ble for løs i snippen. Da laget jeg bare en ny.
Der var den stram nok. Der var den høy nok. Jeg er typ happy med det. Og strikkingen funka til det det skulle. Nemlig få hodet til å tenke på noe helt annet. Oppdrag fullført der, altså. Jeg har også lært å banne på et helt nytt nivå. Tålmodigheten er ikke helt på topp når det kommer til strikking.
Jeg kom på en ting jeg kan lage, som ikke akkurat er krevende. Sitteunderlag i ull. For man trenger ikke delta på så mange arrangementer ute i denne tiden før man forstår at ull er noe man definitivt trenger i Norge.
Og til alle dere som kan strikke, både genser og kofte med mønster, jeg vet veldig godt at du garantert finner feil i den jeg laget. Men det gjør ikke noe. For jeg har hørt at det er noe av sjarmen med hjemmestrikk.
Legg igjen en kommentar