Det er søndag. Vi har ryddet rommet. Jeg svinser innom med noen rene klær som skal i kommoder. I sengene ligger nydusjede jenter i rent sengetøy. Det lukter en fin facbook- status med et hint av blå Softlan lang vei. I det den siste skuffen klapper på plass, og jeg er på vei ut, fanger sidesynet mitt opp noe.
“Hva faen” sier jeg. Tar et steg tilbake. “Men i helvete” fortsetter jeg…. “hva var poenget med dette, egentlig?” sier jeg mens jeg snur meg mot køyesenga. De bryter ut i latter. “Mamma, nå skulle du sett deg sjøl” sier den lille i underkøya. “Ta det med ro, den er tørr, den er bare å plukke opp” fortsetter hun mens hun holder seg på magen og ler videre så hun faller bakover i toppkøya.
Jeg sverger, en dag kommer jeg til å hevne meg så inderlig….. og ja, jeg vet jeg må jobbe med språket mitt!
Kommentarer
2 kommentarer til ““Hva var poenget med dette, egentlig?” sier jeg mens jeg snur meg”
Ha ha ha ha! Enda godt det var tørt ?? maling?
@Linn: Ja, det er akrylmaling. Har helt konge- kids! 😀