2.000 grunner til at jeg ikke bør gå i butikker

Jeg skulle hente ting jeg hadde kjøpt på nett i går. En billig håndmikser var på medlemstilbud hos Coop Obs i Lillestrøm og et par sorte bukser jeg ble anbefalt på Lindex. Det var i grunn de buksene som dro i gang hele ballet.

For jeg hadde ikke vært nøye nok når jeg sjekket SMS om at pakken var klar. Jeg dro på Lindex (Triaden senter) for å hente pakken. Der fikk jeg beskjed om at den var sendt med posten og kunne hentes på Metro senter. Selv om man vasker hvitt tøy kun med hvitt tøy blir det til slutt litt grått og trått.

Det gjelder også undertøyet. Jeg hadde bestemt meg for at jeg skulle kjøpe dette når jeg hentet pakken fordi jeg ville se å kjenne på før valg. “3 for prisen av 2” og 20% rabatt på alle topper. Bra greier! Dete ble da to hvite sett og et sort.

Men så snakket jeg i telefonen, og jeg synes det er ufint å snakke i telefonen når man skal betale, og jeg valgte å gå rundt i butikken til jeg hadde avsluttet. Da fant jeg en sort bukse som hadde så hadde godt potensiale at denne måtte prøves. Den passet! Jeg visste jo ikke hvordan den sorte jeg hadde bestilt var, så jeg tenkte at jeg kjøper denne her og så beholder jeg den som sitter best av de to.

Det var da jeg oppdaget en marineblå med noe hvitt blomsterlignende trykk. Samme merke. En igjen i min størrelse. Den var litt vårlig. Det var sol ute. Og det skjerfet som hang ved passet veldig fint til den blå vesken, og dessuten er det veldig fint til hvitt (av en eller annen grunn hadde det nå også havnet en hvit skjorte og hvit trøye på samme arm som den sorte buksen). Og olaskjørt, det har jeg ikke hatt på noen år, det har jeg egentlig savnet….

Jeg lukket øynene, dro kortet og tenkte at alt kan returneres (minus undertøy) om jeg skulle angre meg før kvelden var omme.

På neste senter fikk jeg hentet ut pakken på Posten. Så ser jeg meg selv i speilet. Jeg går da rundt i en cardigan med tre hull! Jeg så ut som ei sjuske! Jeg hadde da ei venninne på tråden som sa at hun alltid fant fine ting på “Vila.” Kom samtidig på at ei anna hadde nevnt det samme sist helg (hun hadde endt opp med en cardigan i hver farge). “Vila it is” tenkte jeg og hadde klar kurs.

Jeg sto med en grå cardigan i hånda og tenkte den var trygg. Og så gikk det en liten faen i meg. Jeg er ferdig med å være grå. Det ble en pudderrosa cardigan som kan brukes til marineblått, sort, jeans og hvit sommerkjole (nei, jeg kjøpte ingen kjoler i går).

Og de buksene jeg kjøpte på nett? De blir levert tilbake. Jeg lignet en klovn. Høyt liv gir ikke automatisk en Anja lange bein. Men om noen trenger en klovn har jeg antrekket klart. Men foreløpig så returneres de buksene til butikken inntil klovneoppdragene ramler inn.

I mellomtiden skal jeg ut å kjøpe hvite joggesko!

Følg meg på Instagram Følg meg på Facebook