Tom dorull. Å bli møtt av den tomme dorullen gjør at jeg får pulsøkning. Ikke fly- fly forbanna. Bare oppgitt. Litt avhengig av dagen er også graden av oppgitthet.
“Alle vil forandre verden, men ingen vil bytte dorullen” har jeg hylt i fortvilelse mange ganger.” Jeg bor med to tidvis ekstremt kompetente mennesker, som innimellom gjør noen rare valg. Det har de kanskje etter sin mor?
Uansett, dorull er skikkelig #firstworldproblem men det irriterer meg. Enten at den ikke blir byttet. Blir den tomme byttet ut med en full, havner den tomme i dusjen, på eller under vasken. Eller man setter den nye dorullen på gulvet før man dusjer så denne blir våt?
“Hvor vanskelig kan det være å ta vekk den tomme dorullen, henge på en ny, kaste den gamle å gå videre med livet som et velfungerende menneske” sa jeg. “Hvorfor bare gjøre halve jobben” og det var fristende å si at mora deres ikke jobba der men klokelig stoppet jeg.
Tom dorull til besvær
Så den rullen, den har blitt en greie hos oss. Som vi ler av. Om en av dem leverer 100% så feirer vi nesten med is. Mens andre ganger ser jeg at de ser på meg for å sjekke hvordan jeg reagerer.
Og på onsdag var jeg på teater på kvelden. Jeg kom hjem sent. Der fant jeg nok en tom dorull. Hvor “noen” har tatt seg bryet å ta med seg den tomme, skrive på den, og henge den tilbake. Jeg er glad jeg var nytissa hvis ikke hadde det nok gått gæli på tross av knipeøvelser. “Gjett hvem” du lissom. Jeg visste hvem det var!
Her kan du se hva du kan bruke de tomme dorullene til! Vi har brukt en del for å sortere ledninger. Vilde har laget en julepynt. Hva med julekalender? Eller en lekebilgarasje? Og jeg elsker humoren til jentene mine!
Følg meg på Facebook |  |
Pingback: Tom dorull til besvær -