Organdonasjon – et av livets viktigste valg

Aldri har det vært enklere å si ja til organdonasjon. Det er bare å gå rett inn i din egen kjernejournal og klikke der. Jeg har organdonasjon- kort på mobilen. Jeg har fortalt min nærmeste pårørende hva jeg vil. SMS funksjonen om varsling av vedkommende er satt opp som pårørende fungerte ikke. Men nå står det der. Sammen med donorkortet mitt.

https://organdonasjon.no/2018/06/11/donorkort-na-ogsa-i-kjernejournal/

Jeg vet ikke om noen som ville sagt nei til et hjerte om man trengte det selv, eller barna, men overraskende mange vil ikke gi det samme tilbake. Særlig når det kommer til barna. Man vil ikke gravlegge et barn som har blitt maltraktert. Det forstår jeg. Men tror disse menneskene, som lever i blant oss, kjører bil og stemmer ved Stortingsvalg, at disse kirurgene står der med motorsag og tråkler sammen med hampetau etterpå?

Jeg tror oppriktig at alle kirurger behandler alle med respekt. Noen synger i operasjonssalen. Det synes jeg er fint. Operasjoner tar lang tid. Jeg håper de spiller «The best of Queen» om de kan plukke noe fra min kropp den dagen jeg ikke kan gjøre nytte av det selv lenger. «Don’t stop me now» under anestesien. «Bohemian Rapsody» når de fjerner organene. «We will rock you» når de syr meg sammen og «Who wants to live forever» når lampene slukkes.

Når en nær og kjær dør vil det alltid være for tidlig. Selv etter lange sykeleier vil en del av deg alltid si… men, kunne jeg ikke bare fått en dag til? Jeg ville funnet trøst i at noen andre kan leve selv om min dør. Da er ikke dødsfallet 100% bortkastet, misforstå meg rett.