Jeg har kjøpt gave til psykologen min. Fantastiske I. har fått høre mye rart det siste året. Alt har ikke vært trist!
Bakgrunnen for koppen: “Jeg hører det er noe, er du sint” spurte hun. “Om jeg er sint? Jeg er fly forbanna. For vet du at det finnes mennesker der ute som lar en liten ting ødelegge en hel dag. En ting som ikke er viktig. En ting som kunne fikses på en tur til butikken, eller uten problem utsettes til neste dag. Og her går jeg…..”
Jeg måtte jeg trekke pusten, for jeg snakket veldig fort med utestemmen på…..
“Jeg har harehjerte, det kjennes ut som om jeg har løpt en fokkings mil i oppoverbakke, jeg kjenner pulsslaga i øra, jeg er kvalm og hodepinen er på vei. For sånn blir jeg når noen bare går liiiiitt for fort og liiiiiitt for nær meg når de skal gå forbi meg på veien nå. Kroppen tror jo for faen jeg skal dø! Jeg er en enkel jente, jeg vil jo bare pule og spise smågodt!”
Akkurat i det jeg sier det, blir begge helt, helt stille. Jeg tenker at hun vet jo ikke at jeg ofte snakker før jeg tenker. Og så begynte hun å le!
Latter er god medisin. Og datteren min mente historien, og koppen, var så kul at vi måtte ha en slik kopp sjøl. Humoren har gått videre til neste generasjon!