Det er vanskelig å være ungdom. Det som er lett for en er vanskelig for en annen. De er på forskjellig sted i livet, alle sammen. Jeg er for å gi ungene ansvar. Jeg ber de også gjøre ting de aldri har gjort før. “Fiks det” sier jeg. Nesten uten unntak får jeg et “ok” tilbake.
Men noen ganger så går det ikke helt etter planen. Et “OK” ble omgjort til “mamma, kan du hjelpe meg.” Og det må også være greit. Det er ikke alltid man får til alt, selv om man vil. Det skal alltid være rom for å be om hjelp.
“Jeg vet ikke hva som er en god sko. Når blir en sko for dyr? Blir den ødelagt med en gang jeg tar den på? Hvor kan den være trang?” spurte hun vel vitende om at hun ikke trengte vite alt.
Så dro vi sammen, da. Lillemor, som er lenger enn meg, og jeg i butikken. Hun plukket ut aktuelle kandidater. Vi kjente på dem, hun tok den på foten, snørte skoene og hoppet rundt i mellom reolene. Det ble fine sko. Og til alt hell fant vi en bukse som lignet veldig på noe hun hadde sett på Pinterest.
Jeg trenger bare en litt rocka trøye, jeg har den allerede, så dette blir knall!
Vilde (13 år)
Nå er antrekket klart for høsten. Denne kan visst også kombineres med en hoodie eller strikket genser. Mon tro hva som forsvinner fra klesskapet mitt nå?
Følg meg på Facebook |  |
Pingback: Mamma, kan du hjelpe meg? -
Mine barn er over 30 nå, og forlengst etablert egen familier. Likevel ber de om råd innimellom, og det synes jeg er stas. Det må jo betyr at de tror at jeg har noe å bidra med.
Det er det din datter også synes.
@Åshild: satser på at hun mener jeg ikke er skamteit. ?