Bunadsutstyr og oppbevaring

Jeg har vært belemret med litt arvesynd. Da jeg arvet bunaden fra mormor fikk jeg også x- antall kolli med poser og esker. Jeg har forsøkt organisere dette, men oppdaget da Ida hadde konfirmasjon at lua var vekke.

Da Ida ble konfirmert fikk hun også sin arvebunad. Mamma har hatt sitt eget system. En eske til sko. En kurv i en pose med utstyr. Skjorta husker jeg ikke. Men det var i hvert fall kaos i hodet mitt med dobbelt av alt. Og hva hørte til hvilken bunad?

Jeg startet med å legge frem alt i to hauger. Jeg forsøkte først en stor skoeske. Men den var ikke stor nok til alt. Jeg hadde et bilde inni hodet mitt på hvordan dette skulle bli. Ikke fornøyd.

«Nille» hadde rabatterte priser på plastoppbevaring. Jeg blinket meg ut en kasse med lokk og luftehull. Denne kunne funke.

I bunnen er regnkappe, underskjørt sort sjal og sørgechiffon til å ha over vesken i begravelser. Rent og brettet. Skoene er pusset og oppi dem er et sett med knestrømper og strømpebukser. De er sjekket at de er både hele og rene. En dusjhette sørger før at inne noe annet blir skittent i esken.

Skjortene er rene, men ikke strøket, og oppbevares i hvitt putetrekk. Et hvitt lommetørkle til begge, ustrøket, med 17.mai sløyfer (2 stk for plutselig har de en partner som ikke har) og nypusset sølv. Takk, Fru Flo!

Lua har god nok plass til å være fylt med silkepapir inni og utenpå. Ikke skvist i alle bauger og kanter. Og lokket passet perfekt på. Det er ikke plass til noe mer. Den er full. Den er perfekt! En eske til dem hver med alt de trenger.