I dag vil jeg takke to personer.
Takk til deg Veronica som sparket meg så kraftig bak at jeg bestemte meg for å jogge og for at du sa “jeg bare kunne jogge tre eller fire kilometer” – i skrivende stund husker jeg ikke antallet du sa, jeg bestemte meg derfor at fire hadde vært fint.
Takk til deg Laila som løp en mil i går fordi kroppen funka. Det gjorde nemlig min også når jeg hadde løpt de fire jeg egentlig hadde planlagt. Så da ble det sju!
Dette ble årets fineste gogge- runde for meg. Fordi jeg løp i en vakker solnedgang langs vannet, jeg følte ikke at jeg kastet opp lungene mine og ble skrevet opp som organdonor på stedet.
Også sju mil da, du? Den er jeg bra stolt av! Den blir fin å notere på lista min for @rundirtygirls