“Den meldinga kommer du aldri til å få, men den måtte skrives” sier Tanker om natta på Instagram.
Jeg er også en som skriver. Jeg skriver og skriver, men alt blir heldigvis ikke sendt. Men det er litt terapi i det å få ting ned på et papir. Konkretisere. Lese igjennom. Redigere. Rette en “og ” til “å” før man går videre.
Noen ganger deler jeg det jeg skriver. Andre ganger bare trykker jeg “Marker alt” og sletter. Tenk så fint om hodet og kroppen kunne glemme like lett?
Eller samtidig ikke, for hvordan skal vi ellers lære?