Jeg har gått 255,28 km i januar. Det er helt vilt. Det er ikke mange dager jeg har “slitt” med å gå 10.000 skritt. Og med det målet i bakhodet er det kanskje ikke så vanskelig å se at jeg har fått til milevis med de korte beina mine.
Og ikke nok med det, rene TV- shop her nå, i kombinasjon med utfordringen og tilbakeføring av lørdagsgodis som veiledende mål har jeg gått ned det jeg gikk opp i desember.
Det er fysisk lettere for meg å fly på fjelltopper når jeg bærer færre kilo (superenkel forskning: ta på deg en sekk, putt oppi et par melsekker, god tur og I rest my case). Ryggen er skranglete og mer sårbar etter et par operasjoner og knærne som skal bære meg er sikkert også enig.
Så ja, jeg fortsetter å gå. Jeg spiser fortsatt lørdagsgodis men sier ikke nei til noe om jeg er sosial. Det får være måte på til å være firkanta!