Jeg står og trykker på Dymo’en. Som vanlig er jeg superkonsentrert. Den ene ungen min ligger i sofaen og gliser. Jeg bare ser det koker bak panna hennes. Hun klarer ikke holde seg.
Hun: Harru fått deg ny mobil?
Jeg: Ja, liker du den? Skikkelig bra taster, for gamle damer!
*trykker videre og later som ingenting*
Hun: Husk briller!
*trykker print etikett*
Hun: Nå fikk du tekstmelding!
*rå latter*
Hvor tar hun det fra? Jaja, jeg fikk nå i hvert fall merket flasken (og en mindre å tenke på når vi skal sette opp arverekkefølgen). Og det er umulig å være sur hjemme hos oss. Det er som å bo i en tegneseriestripe!
