“Når en plante er skadet, men likevel klarer seg, snakker man i botanikken om en traumetropisme.⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀
⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀
Fra skadestedet kan det skyte nye skudd, som strekker seg i nye retninger. Traumetropismen er en prosess som kan foregå gradvis, i lang tid, før det en dag går opp for deg at alt er som det skal være. Nå er det trygt.⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀
⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀
Kanskje har sensitiviteten som gjorde deg mottakelig for effekten av voldsomme inntrykk blitt din sterkeste ressurs. Kanskje observerer du livet i bybildet og opplever en takknemlighet for det som er. Priser deg lykkelig for helse, for to ben som går, lunger som puster, et hjerte som slår, en hjerne som ikke lenger leter i fortiden etter svar.”⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀
⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀
Jeg føler meg som en plante. Kanskje en helt vanlig avlegger. Knakk litt følelser. Brøt noen bånd. Men så fikk jeg stå litt i vannglasset, eller være sykemeldt, å slå røtter. Jeg ble plantet i jord, vannet og fikk nok lys. Røttene er på plass. Nå skal jeg vokse litt igjen.
Følg meg på Facebook |  |
