Man kan liksom ikke sende folk nordover uten å si skikkelig “på gjensyn.” I går lot jeg ungene få fri fra den masete mora som hele tiden vil finne på noe og dro til Skulerud!
Veien til en venn er aldri lang. Veien til seks venner er enda kortere. Jeg har fått omvisning i den største vogna jeg har sett og opplæring av do med pose av Yme (som forøvrig vant over meg i for meg nytt spill).
Jentene her hadde fått litt huslige oppgaver som takk for friheten som ble utført i henhold til anvisning. Full pott der, altså.
Katta har flytta inn, mer eller mindre, siden døra står åpen døgnet rundt. Minus i dag tidlig klokka åtte da…. jeg ble ikke vekket av styrtregnet men en hylende katt utenfor vinduet med våt sleik.
Følg meg på Facebook |  |
