Jeg startet min “karriere” med pinner etter en prolaps operasjon. Jeg strikket på trass for å bevise at enhver idiot kan strikke en genser.
Etter den første genseren var ferdig ga (les: kastet) jeg strikkepinner og garnrester på pulten til min kollega da jeg ALDRI mer skulle strikke igjen. For nå hadde jeg jo bevist mitt poeng.
Men så kom en pandemi og et ønske fra en datter om en vest og jeg plukket opp pinnene igjen. Siden da har det blitt produsert litt av både stort og smått.
Nå har jeg har gjort noe jeg aldri trodde jeg kom til å gjøre. Jeg har startet en “kontor samstrikk.” Jeg har tre skjønne kolleger og nå skal vi strikke “Louisiana Sweater” sammen.
På bildet har jeg på meg min siste egostrikk, en Sorbet cardigan strikket i dobbel tråd kid silk.
Følg meg på Facebook |  |
